Figuren under viser en dalbre og de vanligste avsetninger og avsetningsformer som blir dannet i og ved en bre.

Morenemateriale, markert med grågrønn og grå farge, er avsatt direkte fra breen. Bunnmorene dannes når løsmasser, frosset fast i bunnen av breen, felles ut ved tining av isen. En typisk bunnmorene inneholder, foruten de aller groveste blokkene, alle kornstørrelser. På grunn av kontakt mellom partiklene ved brebevegelse poleres kornene gjerne til en subkantet form. Nedsmeltingsmorene består av materiale som har blitt fraktet over bunnen av breen. Når breen smelter ned tar smeltevannet med seg de fineste kornene. Derfor vil det være lite leire og silt i en avsmeltingsmorene, i motsetning til i en bunnmorene. Lite kontakt mellom kornene gjør at korn fra avsetningsmorene vanligvis er kantete.

Breen frakter med seg materiale ned mot brefronten, men også utover i sidene. Mye morenemateriale avsettes derfor ved brekanten når breen smelter ned i sommersesongen. Hvis breen blir stående i samme posisjon over mange år kan det dannes en sammenhengende voll av løsmasser; en randmorene, enten som side- eller endemorener. Slike voller kan også dannes av breen når den rykker fram om vinteren og puffer avsetningene i det som er kalt en «bulldoser-morene». Smeltevannselver avsetter materiale som breelvmateriale. En sandur er breelvmateriale avsatt foran breen (oransje farge i figuren). Det lille runde tjernet i sanduren er dannet der en isolert rest av breis i breelvmaterialet har smeltet vekk, og dannet en dødisgrop.

Store nedtæringsformer dannet av breer

Under selve breen vil du få dannet en U-dal hvis det er en dalbre som graver seg ned i berggrunnen, eller en skålformet botn hvis det er en botnbre (en bre der lengden på breen er mindre enn den er på tvers). Også i starten av en dalbre kan man få formet ei grop, men den lukker seg ikke i nedkant i form av en botn. Nedtæring av dalbreer og botnbreer er også opphavet til dannelsen av typiske landformer som tinder og egger.