Gjennom det som gjerne er kalt Kvartær-tida, som omfatter de siste ca. 2,6 millioner årene av jordhistorien, har breer i gjentatte istider formet om landskapet i Skandinavia til det vi i dag kaller et alpint landskap. Vi vet mest om det som skjedde i siste istid, som varte fra ca. 115 000 til 10 000 år siden. I figurene 1, 2 og 3 under vises tilbaketrekningen av innlandsisen fra siste istids maksimum fram til sluttfasen av siste istid i Skandinavia. Alle aldre er oppgitt i kalenderår.

Figur 1 viser siste istids maksimum for ca. 21 500 år siden.

Figur 2 viser utbredelsen av innlandsisen i en lengre kuldeperiode  for ca. 12 900 – 11 700 år siden, kalt Yngre Dryas.

Figur 3 viser israndposisjonen for ca. 10 500 år siden, da innlandsisen var i ferd med å trekke seg tilbake fra norsk side av grensen i Nord-Norge.

Mesteparten av de små landformene vi finner i dag er dannet under eller etter siste istid, enten de er dannet ved avsetning av løsmasser eller ved nedtæring av berggrunnen, mens større alpine former, som U-daler og tinder, kan være formet gjennom stadig tilbakevendende istider.

Både innlandsisen og lokale breer har modellert landskapet og landformene de har dannet viser hvilken vei breene har beveget seg og hvor brefronten har stått.  På forskjellige lokaliteter vil du stifte bekjentskap med skuringsstriper, jettegryte, rundsva, randmorene og diverse større alpine former.

Langs Helgelandskysten har man bevart morenerygger både fra et breframstøt for ca. 14 000 år siden (figur 4), i en tidsperiode kalt Eldre Dryas, og fra et framstøt som startet for ca. 12 900 år siden, i Yngre Dryas,.

Figur 4 viser et lite parti av moreneryggen ved Åsen litt sør på øya Vega, avsatt av innlandsisen for ca. 14 000 år siden.

Figur 5 viser den imponerende  Lysfjordmana-morenen i Bindalen kommune, hvor fylkesvei 17 krysser over den. Morenen er dannet av innlandsisen i Yngre Dryas. Lysfjordmana ligger mer innlands enn Leka, Vega og Torghatten. Disse områdene var derfor smeltet fram på dette tidspunkt.