Hovedfunnene i lokaliteten er to vakkert formete rundsva, såkalte erosjonsformer nedtært av innlandsisen som dekket dagens Skjerstadfiord og Misværfiord i Salten-distriktet i Nordland fylke. Det finnes også velutviklete skuringsstriper i den massive båndete gneisen, som er den lokale berggrunnen for området. Det finnes også flere bautasteiner i området fra tidlig jernalder, men mange av disse er fjernet og brukt til grunnmurer i nyere tid. Ved parkeringsplassen nærmest lokaliteten, ved det nedlagte fergeleiet får man et flott skue mot tettstedet Skjerstad, der mye av bebyggelsen ligger oppå en løsmasserygg, et opprinnelig breelvdelta (glasiolfluvialt delta), avsatt foran brefronten til innlandsisen.

Generell istidshistorie

Skandinavia var dekket av en stor innlandsis siste istid, den såkalte Weichel istida. Issenteret, der breen var på sitt tykkeste, lå omtrent ved dagens Bottenvika. Breen hadde sin maksimale tykkelse og utbredning for ca. 22 – 18 000 år siden, og dekket da omtrent hele Skandinavia, bortsett fra de høgste fjelltoppene og nordtippen av øya Andøya, nordvest for Ljønes, ytterst i havet. Da klimaet forbedret seg startet innlandsisen å smelte ned, og i ytterkant av breen smeltet landskapet fram, riktignok med mindre stopp i kortere, kalde perioder. For ca. 11 000 år siden fikk man e stor global klimaforverring som gjorde at breen rykket noe fram igjen og ble stående i samme posisjon i nesten 500 år. Utløpsbreer fra innlandsien gikk da ut Skejrstadfjorden og Misværfjorden og isfronten lå da omtrent der Bodø sentrum ligger i dag. For ca. 10 500 år siden begynte breen å smelte ned og Ljønes ble isfri for ca. 9 700 år siden.

Erosjonsformer dannet av innlandisen

Et rundsva er en ryggform som er formet ved breens erosjon (nedtæring) parallelt med brebevegelsesretningen. To nedtæringsprosesser har virket inn, breens slipning av berggrunnen og plukking (fryse/tine-prosesser).

Det hele har startet med at breen har begynt å slipe ned en bergnabbe/bergknaus som har stått opp over omliggende berggrunn, og korn fastfrosset til bunnen av breen har virket som slipemiddel. Støtsiden til bergknausen, den delen som breen først støtte mot, ble derfor etter hvert avrundet, mens det i det som er kalt lesiden, lenger nedstrøms, ble stående en brattkant, en uregelmessig kant ned mot omliggende terreng. Denne brattkanten har blitt dannet ved såkalt plukking. Denne plukkingene har skjedd ved at breis har smeltet og frosset på igjen. Vann smeltet fra breen der trykket økte i kontaktflaten mellom bre-isen og bergknausen, og frøs igjen i le-siden der trykket avtok. Vann som rant ned i sprekker i bergknausen frøs til is og utvidet seg og brakk løs biter av berggrunnen. Sluttresultatet av disse to prosessene har vært dannelsen av to vakre rundsva, med en avrundet støtside og en mer hakkete, uregelmessig le-side (se bilder).

I tillegg kan man som sagt se skuringsstriper, som er dannet ved at korn frosset til bunnen av breen har blitt skurt mot berggrunnen under og dannet furer (skuringsstriper) i den retningen breen beveget seg.

Aktiviteter

For å utføre aktivitetene trenges et kompass. Med kompasset kan lengderetningen til rundsvaene og skuringsstripene oppå rundsvaene måles. Hvilke retninger ble målt og hva forteller disse om brebevegelsesretning? Ble skuringsstripene dannet av utløpsbreen fra Skjerstadfjorden eller fra Misværfjorden, se kart under, eller fra begge bre-armene? Hvordan stemmer målingene av skuringsstripene med retningene til rundsvaene?

Referanser:

Andersen, B. G. & Borns jr., H. W. (1994): The Ice Age World. Scandinavian University Press, Oslo, 208 pp.

Benn, D.I. & Evans, D.J.A., (2010): Glaciers & glaciation. Hodder education, London, 802 pp.