Platebevegelser

For å forstå hvordan bergartene på Leka og områdene rundt er dannet må man vite noe om bevegelser i jordskorpa. Jordskorpen er i dag delt i 6 store plater og hver av disse omfatter både kontinental- og havbunnsskorpe. Platene beveger seg fra hverandre langs spredningssoner og mot hverandre i kollisjonssoner (se figurer under).  Ny skorpe blir dannet i spredningssonene ved at ny lava størkner på havbunnen, og gammel skorpe forsvinner i kollisjonssonene mellom enten havbunnskorpe/havbunnskorpe eller havbunnskorpe/kontinentalskorpe  og smelter. Årsaken til disse bevegelsene er strømninger i mantelen under.

Kontinentaldrift-teorien, introdusert av Alfred Wegener i 1912, forklarer hvordan de forskjellige platene har beveget seg gjennom jordhistorien, og er kontinentaldrift er hovedkraften bak dannelsen av dagens landskap og bergarter. Nye kontinenter har blitt dannet, mens andre har blitt splittet opp eller forsvunnet. Den viktigste hendelsen i norges geologiske historie er den kaledonske fjellkjedefoldning hvor de to kontinentene Laurentia (inkl. Nord Amerika) og Eurasia kolliderte når all havbunnsskorpen mellom de smeltet vekk i kollisjonssoner.

Figur 1: Viser to havbunnsplater som beveger seg vekk fra hverandre fra en spredningssone der det dannes ny havbunnsskorpe.

Figur 2: Viser kollisjon mellom to havbunnskorper med dannelse av vulkanske øyer i kontaktsonen mellom disse.

Figur 3: Viser kollisjon mellom havbunnskorpe og kontinentalskorpe, der havbunnsskorpen på grunn av høyere egenvekt skyves under kontinentet. Hvis prosessen går langt nok vil man til slutt få en kollisjon mellom to kontinenter og fjellkjedefoldning. Et kontinent til høyre for figuren kan for eksempel en dag kollidere med det viste kontinentet.

Her kan du lese mer om platetektonikk.