1. Formen på hullet er rektangulært. Med litt fantasi kan man si at det ser ut som et stort vindu!
2. Berget her er gneis. På vegger og i tak ser du en lagdelt struktur i gneisen og oppsprekking som enten går langs eller på tvers av lagdelingen i berget. Struktur og sprekker følger samme retning som tak, vegger og gulv i hullet. Når vann trenger inn mellom sprekkene og fryser, vil det utvide seg og berget spaltes opp. Dette, som kalles frost-forvitring (se figuren under), har bidratt til dannelsen av hullet gjennom Torghatten, dets form og de mange relativt flate og kantete steinene i bunnen av tunellen. Så retningen på strukturer og sprekker har helt klart vært viktig for at det ble dannet et gjennomgående hull akkurat her.
3. Hvorfor det oppsto et slikt gigantisk hull her er imidlertid usikkert, og skyldes sannsynligvis mange prosesser. Vi vet at innlandsisen i Skandinavia har dekket Torghatten gjennom mange istider. Og vi vet at sjøen har stått mye høyere enn i dag fordi innlandsisen trykket landet ned. Hadde du stått her i slutten av en av disse istidene, for eksempel for 13 000 år siden, hadde du sannsynligvis blitt våt på beina. Så det er trolig mange prosesser som har bidratt til dannelsen av hullet gjennom Torghatten. Isbre, smeltevann fra breen og bølger, frost-forvitringen har alle bidratt til dannelsen. Breen og fossende smeltevann har trolig fungert som gigantiske bor og høytrykksspyler, som har slipt og utvidet hullet. Ser du nøye etter, kan du se avrundete former i bergveggen, og de støtter tolkningen om nedtæring av smeltevann og breis. Kraftige stormbølger de første 2-3000 år etter at Torghatten smeltet fram fra isen, har slått inn med en kolossal kraft og revet løs flak av fjellet og bidratt til dannelsen.

Figuren over viser mekanisk forvitring av bergrunn. Kjemisk forvitring, primært forårsaket av surt vann i sprekkene bidrar også til at berget smuldrer opp.