I overgangen mellom jordas urtid (Prekambrium) og Kambrium i starten av jordas oldtid beveget “vårt” kontinent, det baltiske skjold, seg vekk fra kontinentet Laurentia, som inkluderer dagens Grønland og Nord-Amerika, fra en spredningssone mellom de to kontinentene (se tidsskala her). Kontinentene var atskilt av urhavet Iapetus. Senere, i overgangen mellom Kambrium og Ordovicium, ble denne prosessen snudd, ved at det ble dannet kollisjonssoner der havbunnsskorpe smeltet vekk under enten kontinent eller annen havbunnskorpe, slik at kontinentene beveget seg mot hverandre.

Vulkanske øybuer ble dannet i kollisjonssonen mellom to havbunnskorper for ca. 450 mill år siden, og granitt krystalliserte seg etter hvert dypt nede i jordskorpen under (fig. 1).

For ca. 420 år siden, i overgangen mellom Silur og Devon, støtte de to kontinentene sammen og dannet den kaledonske fjellkjeden, også kalt kaledonidene (se fig. 2). Den relativt unge granitten og andre bergarter, som skifer omvandlet fra havbunnsavsetninger, og på Leka også konglomerat og basalt, ble dyttet oppå det baltiske skjold.

Figur 1: Bildet er tatt av fjellet Heilhornet i Helgeland, sett fra Leka, som består av hard og motstandsdyktig granitt, og er kalt Bindalsbatolitten.

Figur 2: Skissen viser hvordan det baltiske skjold og Laurentia støtte mot hverandre og dannet kaledonidene, som kollisjonssonen mellom  blant annet Grønland og Skandinavia er kalt.