Bestemmelse av bergarter

Du vil sannsynligvis bare se en bergart, i alle etter en rask titt. Du kan skille små mineralkorn fra hverandre, der de vanligste er melkehvite (feltspat) og mer blanke, gjennomsiktige hvite (kvarts). De svarte flekkene er sannsynligvis fra et mineral som heter biotitt, men kan også være amfibol. Alle disse mineralene er svært vanlige.  Bergarten er massiv og uten særlige strukturer. Bildet under viser et lite utsnitt av bergarten i en av blokkene på stranda. Sammenholdt med beskrivelsen av forskjellige typer bergarter kan man konkludere med at dette sannsynligvis er en granitt, noe som også stemmer med mer grundige undersøkelser!

Du ser imidlertid også små avrevne filler av en annen bergart i den massive bergarten. Disse viser normalt lagdelte og ofte foldete strukturer. Hvis du har lest deg opp i beskrivelsen av bergarter, har du kanskje funnet ut at fillene er avrevne biter av gneis.

En slik blanding av bergarter er ikke vanlig. Granitten har sannsynligvis blitt dannet ved at gneis har smeltet til lava dypt under jordskorpen og blitt blandet sammen med  biter av myk, nesten smeltet gneis under den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 420 millioner år siden.

Hovedbergarten er massiv og uten særlig strukturer. Du ser imidlertid også små filler av en annen bergart i den massive bergarten. Disse viser normalt en lagdelt struktur. Hvis du har lest deg opp i beskrivelsen av bergarter, har du kanskje funnet ut at hovedbergarten er en granitt og fillene er avrevne biter av gneis.

En slik blanding av bergarter er ikke vanlig. Granitten har sannsynligvis vært dannet ved at gneis har smeltet til en flytende lavamasse dypt under jordskorpen og blitt blandet sammen med  biter av gneis, som ikke smeltet ned, i den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 420 millioner år siden da  Norge kolliderte med Grønland (se her om dannelsen av Bindalsbatolitten).